Det tok litt tid før jeg åpnet denne siden.

Ikke fordi jeg ikke har hatt noe å skrive.

Snarere tvert imot.

Jeg har bare ikke visst hvor jeg skulle begynne.

Denne bloggen har alltid vært et sted hvor livet har fått komme ut mens det skjer. Ikke ferdig tenkt. Ikke pyntet. Bare sånn det er.

Og kanskje er det akkurat derfor det er vanskelig å starte igjen.

For livet er ikke like rett frem nå.

Det er fortsatt mye som er fint.

Men det er også mye som er stille.

Mye som ikke passer inn i de setningene jeg pleide å skrive.

Jeg har vært innom her flere ganger. Lest. Lukket igjen.

Tenkt at “jeg tar det senere”.

Men senere kommer sjelden av seg selv.

Så dette er ikke et innlegg med en plan.

Ikke en forklaring.

Ikke en oppsummering.

Bare en liten beskjed.

Jeg er her igjen.